I Norge er det over to millioner medlemskap i idretten, så veldig mange mennesker bidrar i idrettslagene som tilrettelegger for aktivitetene i ditt nærområde. Som medlem, har du både rettigheter og medlemsforpliktelser, som blant annet betyr at du må betale medlemskontingent og treningsavgift. Dette er med på å bidra til at ditt barn får et godt treningstilbud i idrettslaget. Du kan også være med å påvirke det som skjer i idrettslaget som medlem, ved å delta på årsmøte. Du kan også engasjere deg direkte i f.eks. i en trenerrolle, gjennom styreverv eller som arrangementsansvarlig.
De aller fleste i Norge treffer og blir involvert i idretten gjennom en klubb som tilrettelegger for aktivitet i et område. Et idrettslag kan også tilby flere enn én aktivitet og ha andre arrangementer enn idrett. I stor grad er det foresatte som driver klubben på dugnad mens noen idrettslag har egne ansatte. Dugnad er hjertet i den norske idrettsmodellen. Uten denne innsatsen fra tusenvis av mennesker ville ikke idretten eksistert slik vi kjenner den i dag. Det tilrettelegges for ulike aktiviteter i over 11.000 idrettslag over hele landet, og det er over to millioner medlemskap i norsk idrett. Svært mange mennesker er involvert og sørger for at idretten er en viktig del av oppveksten til mange barn og unge. I idretten er du medlem, og ikke kunde, for det er ikke en tjeneste du kjøper. Som medlem har du både rettigheter og medlemsforpliktelser, og det forventes at du overholder idrettens regelverk og vedtak. Medlemmet skal gjøre opp sine økonomiske forpliktelser til idrettslaget, som er å betale medlemskontingent og treningsavgift og du er medlem når kontingenten er betalt. Idrettslaget fører elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister, så det er viktig at du gir riktig informasjon ved innmelding. Som medlem får du være med og påvirke idrettens arbeid, gjerne i det idrettslaget du tilhører. En gang i året er det årsmøte i idrettslaget, hvor alle medlemmer inviteres. Her legges det frem både rapport for forrige år og planer for neste år. Idretten har egen lovnorm som du finner på Norges Idrettsforbund sine nettsider.
Innenfor idrettslaget er oppgavene mange og ulike, som for eksempel trenerrolle, styreverv, arrangementsansvarlige, praktiske oppgaver som kjøre skiløyper og steke vafler. Det løses gjennom frivillig arbeid og det bygger på felleskapstanken som er en sterk ramme for norsk idrett.
Vår visjon er idrettsglede for alle. Målet er at alle, uansett ståsted, skal kunne finne sin plass i idretten. Noen velger idrett og aktivitet i et helseforebyggende perspektiv, eller for sitt sosiale nettverk mens andre får en lang idrettskarriere i toppidrett. Starten foregår uansett for de fleste i barneidretten. Fra sentralt hold er det sterke føringer på aktivitet for barn i alderen 5-12 år i Norge.
FNs barnekonvensjon ble en del av norsk lov i 2003. Denne konvensjonen fastslår at også barn har egne rettigheter. Artikkel 31 som sier noe om retten til en fritid er også retningsførende for norsk idrett. Norsk idrett anerkjenner barnet som et selvstendig individ og det betyr at idrettens barnerettigheter og Barneidrettsbestemmelsene gjelder for alle barn bosatt i Norge. De regulerer all idrett for barn av begge kjønn til og med 12 år i Norge.
Barn skal ikke behandles som voksne i miniatyr og barneidretten skal være tilpasset barns fysiske utviklingsnivå og modningsnivå. Barn lærer mye gjennom lek og der er det lov å både prøve og å feile. Ord som allsidighet og mestring er viktige nøkkelord i den norske idrettsmodellen. Barneidretten har som mål å være helhetlig gjennom allsidig påvirkning. Fokus er ikke tidlig spesialisering, men heller bygge allsidighet gjennom et bredt bevegelsesgrunnlag. Deltagelse i idrettslaget i nærmiljøet skaper blant annet trygghet og tilhørighet, verdier som er langt viktigere og større enn bare for idretten. Med mål om flest mulig i aktivitet er trivsel og glede viktig i barneidretten og det gjør at idretten også er en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Gleden ved å være i aktivitet er en viktig forutsetning for aktivitet som egenomsorg, uavhengig av deltagelse i idrett.
I Norge er bredde og toppidrett samlet under den samme paraplyen, med den samme visjonen og det samme verdigrunnlaget. Den norske idrettsmodellen bygger på et ønske om et felleskap hvor alle skal ha like muligheter.
Idretten skal være inkluderende. Dette gjelder paraidrett, men det gjelder også de økte forskjellene mellom fattig og rik i Norge. Antall barn som lever i familier med lavinntekt er sterkt økende og mange av disse familiene er også innvandrere, som er ukjent med norsk kultur og språk, og naturlig nok også hvordan norsk idrett fungerer. Når vi vet at over 90 % av barn under 12 år er med i barneidretten er det særdeles viktig at barneidretten også inkluderer de med lavinntekt og de med annen kulturell bakgrunn. Det er et mål å engasjere også de som er nye i Norge i denne samfunnsdugnaden, for i idretten er alle ressurser viktig. Kanskje kan vi i felleskap finne nye måter å drive dugnad og frivillighet på som i større grad inkluderer mangfoldet? Kom gjerne med ideer til idrettslaget du tilhører, hva du selv kan gjøre og eller nye dugnader som inkluderer flere. En frivillig organisasjon som idretten trenger flest mulig bidragsytere. Om denne fellesinnsatsen skulle forsvinne og alt måtte betales, ville kostnadene blitt svært høye med de konsekvensene det innebærer.
Idretten er en viktig samfunnsaktør i barns oppvekst, og speiler også de utfordringer samfunnet ellers opplever. Det afrikanske ordtaket «It takes a whole village to raise a child», gjelder også for idretten. I samspill med kommune og stat jobber idretten med at visjonen «Idrettsglede for alle» skal gjelde for alle som er bosatt i Norge og tilhører et idrettslag.
