Dugnad er en veldig sentral brikke i norsk idrett, uten dugnad og frivillighet hadde det vært vanskelig å drive idrettslagene. Det er vanlig at foreldre og andre frivillige engasjerer seg i de lokale klubbene, noe som bidrar til at flest mulig barn kan drive med aktiviteter som de elsker. Det kommer mye positivt ut av å melde seg som frivillig, så det er noe du bør vurdere.
Kroppen norsk idrett består av mange deler, men det er ingen tvil om at dugnaden er hjertet. Idrettslagene drives av foreldre og andre engasjerte på frivillig basis. Noen ønsker å være trenere mens andre foretrekker å være lagleder eller foreldrekontakt. I tillegg må noen holde orden på utstyr, anlegg, økonomi og organisasjon. Det er vanlig i Norge at foreldrene stiller opp som frivillig og det gir dem en god mulighet til å bidra i klubben barna er med i. Det beste med denne dugnaden, er at man sikrer at flest mulig barn og unge kan delta i organisert idrett.
Vel så viktig, det er ikke kun barna som drar fordeler av dugnaden. Et annet flott aspekt er at du blir kjent med andre, og ikke minst, vil det ofte føles givende å jobbe mot et felles mål. For noen kan nye bekjentskaper føre til muligheter for jobb. For de som er nye i landet gir utvidet nettverk muligheter for å øve språk og bli kjent med norsk kultur og tradisjoner. Det er ofte sosialt å jobbe dugnad, som også bidrar til å øke klubbfølelsen og tilhørigheten. Hvor mye du kan bidra med, og hva det er som må gjøres, varierer fra idrett til idrett og klubb til klubb.
Dugnad er frivillig arbeid som foreldrene må delta i for å hjelpe laget og klubben. Mange klubber har egne treningsanlegg og klubblokaler som det koster penger å holde ved like og drifte. Dugnadsinnsatsen er også med på å redusere egenandelene familiene må betale for barna. Dette kan for eksempel bidra til at det blir mye rimeligere å sende et lag på turnering eller stevne andre steder i landet.
Det koster mye å reise på tur og vi ønsker at alle skal få være med uansett om de har mye eller lite penger. Det kan være ulike måter å samle inn midler på. Et konkret eksempel er å samle inn flasker som pantes. For å få dette til trenger vi noen som kan lage informasjonsskriv for å varsle om innsamlingen og så må informasjon legges i postkassene i området hvor vi skal samle inn flaskene. Så må noen gå rundt og ringe på dører sammen med barna og til slutt må noen kjøre flaskene til butikkene, pante dem og ta ut penger.
Varetelling er et annet eksempel. Butikkene må telle varene sine flere ganger i året. Foreldre og barn som er gamle nok, jobber i butikken noen timer og får lønn som går til det enkelte laget. Dugnader skjer også internt i klubbene. De trenger blant annet vakter på arrangement, selge vafler, brus og kaffe, bake kaker som kan selges, sitte i sekretariat og dele ut diplomer og medaljer. Mange ganger må også ting ordnes både i forkant og etterkant av et arrangement.
For å opprettholde idretten som en frivillig organisasjon er vi avhengig av at alle på ulike måter gjør en frivillig innsats for idrettsklubben. Om det ikke passer å delta på ordinære dugnader, kan du ta en prat med idrettslaget om det er andre ting du kan gjøre. Kan du bidra med å lage mat, kjøre bil, gjøre fysisk arbeid, regnskap, treneroppgaver osv.? Hvis du ikke kan delta, er det viktig å gi beskjed og tilby hjelp en annen gang. Kanskje sitter du på gode ideer og da er det veldig hyggelig om du snakker med treneren eller foreldrekontakten om dette.
Når du er ferdig med innsats din i dugnaden, så sitter du igjen med en utrolig god følelse. En ting er at du har gjort en innsats for ditt eller dine barn, men ikke minst har du sørget for å bidra til fellesskapet.
