Idretten i Norge er en svær organisasjon, så den er delt inn i mange nivåer. Det er alt fra idrettsstyret til administrasjonen i Norges Idrettsforbund, særforbund, idrettskretser, særkretser, idrettsråd og idrettslag. Det er i det øverste organet, idrettstinget, hvor det blir bestemt hvordan ting skal gjøres i fremtiden. Hvert enkelt nivå har sine oppgaver for å legge til rette for at man kan drive idrett i Norge.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) består av 55 særforbund, 17 idrettskretser, 375 idrettsråd og 10 787 idrettslag, og har rett i underkant av 2.100.000 medlemskap. På idrettstinget, som blir holdt annet hvert år blir det bestemt hvordan ting skal gjøres i fremtiden innenfor idretten. Det er idrettsstyret sin jobb å sørge for at bestemmelsene fra idrettstinget blir gjennomført. Særforbundene, som for eksempel fotball, ski og volleyball, organiserer og leder de ulike idrettsgrenene, og har ansvar for konkurransevirksomheten og utvikling av særidretten sin både nasjonalt og internasjonalt.
De som jobber i administrasjonen i Norges Idrettsforbund tar seg av en rekke oppgaver på vegne av særforbundene og idrettskretsene, som kontakt med statlige organer, søknader og viderefordeling av spillemidler.
Idrettskretsene er inndelt i geografiske regioner og deres oppgave er å fremme samarbeid mellom særkretsene, de enkelte idrettslagene, idrettens organisasjonsledd, og fylkeskommunen. Kretsene skal også drive med veiledning til idrettslagene i økonomiske, administrative og organisatoriske spørsmål.
Hvert særforbund har også en særkrets. Deres oppgave er å administrere de ulike idrettene i fylkene. Blant deres viktigste oppgaver er å gjennomføre utdanningstiltak og å sørge for gjennomføring av kamper, stevner og liknende innenfor deres idrett. Så for eksempel er det Troms Fotballkrets som setter opp kampprogrammet i alle fotballseriene i Troms siden de har ansvaret for dette. Det betyr også at de tar seg av å få dommere til kampene.
Idrettsrådene består av alle idrettslagene som er medlemmer av Norges Idrettsforbund i en kommune. De kommunene som har flere enn tre idrettslag skal ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. De skal blant annet formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter, fordele midlene fra den statlige tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger og jobbe med inkludering i idrettslagene. Noen kommuner har ansatte i idrettsrådet, mens de aller fleste idrettsråd består av frivillige fra ulike idrettslag i kommunen.
Idrettslagene i Norge er frittstående organisasjoner med personlige medlemmer, som styres av et demokratisk valgt styre og der årsmøtet er idrettslagets øverste myndighet. Ingen kan eie et idrettslag, for det er selveiende. Et idrettslags formål er å drive idrett. Alle som ønsker det kan søke om medlemskap. Det er også slik at dersom du ønsker å konkurrere, så må du være medlem av et idrettslag.
Det er også visse prosedyrer som må følges. Et idrettslag må velge medlemmer til nødvendige verv i styre, valgkomite, kontrollkomite og andre årsmøtebestemte oppgaver og verv. De personer som skal velges inn i disse, må være valgbare medlemmer. Det vil si at de må ha betalt sitt medlemskap, være fylt 15 år og ha vært medlem i minst en måned.
Idrettslag med én idrett kalles særidrettslag, mens idrettslag med flere grupper av idretter kalles fleridrettslag. Bedriftsidrettslag rekrutterer sine medlemmer fra arbeidsplasser og ulike faglige sammenslutninger.
